Urkasser og remontoirer

Slik velger du riktig urkasse til samlingen din

En urkasse skal gjøre mer enn å se pen ut på kommoden. Den skal beskytte glass og lenker mot støv, riper og fuktighet, og den skal gjøre det enkelt å ta ut riktig klokke uten å rote i hele samlingen. Start derfor med å telle klokkene du faktisk eier, og legg til to eller tre plasser for det du kommer til å kjøpe det neste året. De fleste angrer på at de kjøpte for lite plass, aldri på at de kjøpte for mye.

Se på putene før du ser på lokket. Puten skal være fast nok til å holde formen, men myk nok til at en lenke i stål ikke presses ut av fasong. Er puten for smal, sitter store dykkerklokker løst og kan skli. Er den for tykk, må du tvinge spennen over — og da får du riper i lakken. Et godt utvalg av klassiske modeller finner du blant [urkasser for menn](/urkasser-for-menn/), der plassene ofte er dimensjonert for tyngre klokker med bred lenke.

Materiale og innredning

Tre gir den beste dempingen mot støt og holder på et jevnt inneklima. Lakkert valnøtt, eik eller mahogni er trygge valg, mens billige kasser i pressplate ofte lukter lim og slipper fra seg partikler over tid. Innvendig vil du ha ekte semsket skinn eller tett fløyel — ikke grov filt, som samler støv og river i det polerte stålet. Glasslokk er praktisk hvis du liker å se samlingen, men husk at direkte sollys bleker urskiver over år. Skal kassen stå i et lyst rom, velg heller et lukket etui eller plasser den utenfor vinduskarmen.

Urvender eller vanlig oppbevaring — hva trenger du?

Har du en automatisk klokke du bruker sjelden, stopper den etter to–tre døgn, og du må stille dato og tid på nytt hver gang. Det er her et urremonteringsapparat gjør nytte. Har du derimot bare kvartsklokker, er en vender bortkastede penger — da holder det med en enkel kasse med faste plasser.

Det viktigste tekniske punktet er rotasjonen. Se etter apparater der du kan stille både retning (med klokken, mot klokken, begge veier) og antall omdreininger per døgn. De fleste mekaniske kaliber trenger et sted mellom 650 og 900 omdreininger, og en vender som bare går non-stop, sliter urverket unødvendig. Blant automatiske urremonteringsapparater bør du også sjekke støynivået: en motor som durer, blir fort irriterende på soverommet. Japanske motorer er som regel de stilleste.

De vanligste feilene

• Å kjøpe etter antall plasser alene, uten å se på putestørrelsen.
• Å tro at alle vendere passer alle klokker — tunge modeller krever kraftigere motor.
• Å velge batteridrift til daglig bruk. Strømadapter er billigere i lengden og gir jevnere gange.
• Å sette kassen på badet eller i kjelleren. Fuktighet er verre for et urverk enn støv.

Luksuriøs urremonteringsboks som investering i samlingen

Eier du klokker til flere titusen kroner, er det underlig å oppbevare dem i en kasse til noen hundrelapper. En luksuriøs urremonteringsboks gir deg låsbart lokk, håndpolert finér, dempede hengsler og motorer som er bygget for å gå i årevis. Skinnkledde skuffer under vendermodulen er praktiske til reimer og verktøy, slik at alt hører til på ett sted.

Vurder også hvor kassen skal stå. En modell i tre med matt overflate passer inn på et soverom, mens karbon og høyglans hører hjemme på kontoret. Måler du plassen først og velger materiale etter møblene rundt, ender du opp med noe du faktisk lar stå fremme — og en klokke som er lett tilgjengelig, blir brukt langt oftere enn en som ligger gjemt i en skuff.